ontent.

Den Landflygtige Hertug (kommer ut fra en grotte i skogen)
Vaer hilset, dag, som laegges til de andre
av mine mange motgangs dage.
Vaer hilset nu, naar solen atter stempler
sit gyldne segl paa jordens stolte pande.
Vaer hilset, morgen, med din nye rigdom,
med dug og duft fra alle traer og blomster.
Glade, blanke fugleoines perler
blinker alt av sol som duggens draaper,
hilser mig som herre og som ven. (En fugl flyver op over hans hode.)
Ei, lille sangerskjelm, godt ord igjen?

_Amiens_:
(hertugens ven, kommer likeledes ut av hulen).
Godmorgen, ven og broder i eksilet.

_Hertugen_:
Godmorgen, Amiens, du glade sanger!
Du er vel enig i at slik en morgen
i skogen her med al dens liv og lek
er fuld erstatning for den pragt vi tapte,
ja mer end hoffets smigergyldne falskhet?

_Amiens_:
Det ligner litt paa selve Edens have,
og traer og dyr og andre forekomster
betragter os som Adamer, kanhaende.

_Hertugen_:
Din spog er vel en saadan sanger vaerd.
Du mener med at her er alting herlig,
sommer, vinter, vaar og hosttid veksler.
Solen skinner, vind og veiret driver.
Vinterblaasten blaaser op og biter
og fortaeller uden sminket smiger
hvem vi er, og hvor vi os befinder.
Ja, livet her er ei ly for verdens ondskap,
er stolt og frit og fuldt av rike glaeder:
hver graasten synes god og kirkeklok,
hvert redetrae er jo en sangers slot,
og alt er skjont, og alt er saare godt.

_Amiens_:
Du er en godt benaadet oversaetter,
naar du kan tolke skjaebnens harske talesaet
i slike sterke, stemningsfulde ord...

(En hofmand, derefter Jacques og tjenere kommer.)

_Hertugen_:
Godmorgen, venner--vel, saa skal vi jage
paa vildtet her, de vakre, dumme borgere
av denne ode og forlate stad...

_Jacques_:
Det er synd at sondre deres vakre lemmer
med pile-odd.

_Amiens_:
Det samme sier du altid,
du er for melankolsk og bitter, Jacques.

A careful comparison of the translation with the original will reveal
certain verbal resemblances, notably in the duke's speech:

Din spok er vel en saadan sanger vaerd, etc.

But, even allowing for that, it is a rephrasing rather than a
translation. The stage action, too, is changed. Notice that Jacques
appears in the scene, and that in the episode immediately following, the
second part of the first lord's speech is put into Jacques' mouth. In
other words, he is made to